- Hunden ødelegger møbler og tygger ting i stykker
- Hunden klynker og hyler
Alene hjemme-problematikk kan ha mange årsaker – en av dem er at hundene våre i utgangspunktet er så sosiale at de ikke liker å være alene. Derfor er dette et av de atferdsproblemene som både er komplekse å «diagnostisere» og tidkrevende å jobbe med.
I denne artikkelen kan du lese om de typiske årsakene til alene hjemme-problemer – og få en generell guide til å komme i gang med en rutineendring som kan hjelpe hunden din til å ta ett eller flere skritt i riktig retning.
1. Understimulering – som regel ødelegger hunden
Hvis hunden din ikke blir stimulert nok i hverdagen, er det en naturlig måte å skape sin egen aktivering på når den kjeder seg i de timene den er alene hjemme.
Gjør en realistisk og ærlig beregning av hvor mye tid om dagen hunden din faktisk bruker på å gå tur, sosialisere med deg og familien, lete etter mat osv.
Anbefalt aktiv tid per dag er 1-3 timer, avhengig av rase(selskapshunder bruker mindre tid enn brukshunder).
Hvis du innser at problemet bunner i at hunden din er understimulert, ligger den enkle løsningen rett foran deg: Aktiver hunden din mer.
Finn meningsfulle og rasetypiske aktiviteter å engasjere den i. Bruk minst ½-1 time på aktiviteter om morgenen før du går på jobb hvis hunden din er alene mange timer i løpet av dagen. Sørg for å tilby morgenaktiviteter som inneholder en overvekt av mental trening.
Se anbefalt aktivering under «feil stimulering».
2. Overstimulering – normalt for hunden å bli bortskjemt
Hunden din kan bli overstresset og rastløs hvis den nesten hele tiden er opptatt av aktiviteter. Det er selvfølgelig viktig at du tilfredsstiller hundens behov for aktivering, men vær oppmerksom på at både for mye og for lite aktivering kan skape et alene hjemme-problem.
Lær hunden din å være avslappet og rolig hvis du opplever at den sliter med dette og stadig er på jakt etter aktiviteter.
Du lærer hunden å roe seg ned ved å sette den i ulike situasjoner der den ikke har noe alternativ til å «gjøre ingenting»:
- Sett den for eksempel i sofaen i stuen, på en benk på spaserturen eller bakpå bilen på en parkeringsplass.
- Hunden er ved siden av deg i et bånd som ikke er lengre enn 50-60 cm.
- Ikke ta kontakt med hunden, og ikke be den om å gjøre noe (inkludert «sitt» eller «ned»).
- Ingen aktivitet, ingen godbiter, ingen snakk eller klapping. Du og hunden din skal bare sitte og være stille.
- Tilpass tiden du «ikke gjør noe» til hundens evne. Og stopp øvelsen før hunden begynner å bli utålmodig og be om aktivitet. Hvis du ikke har tid til å stoppe, er det viktig at du ignorerer hunden når den ber om kontakt!
- Ta tiden slik at du vet nøyaktig hvor lenge hunden har vært i ro. Du sammenligner tidene fra treningsøkt til treningsøkt, slik at du kan se om hunden din blir bedre eller dårligere til å være rolig = om du klarer å stoppe øvelsen før hunden blir urolig.
- Hvis den blir dårligere til å sitte stille, kan du se på din egen reaksjon. Du har sannsynligvis ved et uhell gitt den kontakt ved å se på den, klappe den eller si noe til den – noe som gir den følelsen av å bli belønnet.
Se anbefalt aktiv tid under «understimulering».
Se anbefalt aktivering under «feil stimulering».
3. Feil stimulering – vanligvis ødelegger hunden
Hunden din kan være engasjert i riktig mengde tid, men bare med feil aktiviteter.
Sørg for at du balanserer aktivitetene med hunden din omtrent 50/50, slik at den får både fysisk og mental mosjon.
- Fysisk mosjon: gåturer, løping med eier, løping ved eiers sykkel, lek med andre hunder, apportering av kasteballer, pinner osv.
- Mental trening: lete etter mat på en gressplen, gå spor, problemløsningsoppgaver, finne gjenstander, lære seg rolige for morsomme øvelser: rulle en ball med nesen, spille død, sitte bamse osv.
Hvis hunden din bruker mye tid på å sysselsette seg selv ved å løpe bjeffende bak hekken på forbipasserende, aktivere seg selv med en fotball, grave hull i plenen, bjeffe på deg når du snakker i telefonen, ikke klappe den når den ber om det osv. bør du vurdere om det er «sunt» å la den sysselsette seg med det.
For når aktivitetene blir lite konstruktive og stressende, risikerer du at hunden til slutt når et generelt høyt stressnivå, noe som resulterer i rastløshet. Og da er det selvsagt umulig for hunden å roe seg ned i løpet av de timene den er alene hjemme.
Søk hjelp hos en profesjonell atferdsbehandler hvis du trenger hjelp til å redusere hundens generelt høye stressnivå.
Se også anbefalt beroligende trening under «overstimulering» ovenfor.
og les artikkelen «Når hunden krever oppmerksomhet» under «Slik aktiverer du hunden din».
4. Lært å være opptatt når den er alene – vanligvis ødelegger hunden
Det finnes et mangfold av aktiveringsleker for hunder. Og noen produsenter anbefaler disse lekene som en aktivitet for hunder når de er alene hjemme.
Noen eiere av aktive hunderaser kjøper aktiveringsleker til hundene sine med de beste intensjoner, slik at de ikke skal kjede seg når de er alene hjemme.
Men for noen hunder kan dette ha motsatt effekt. I stedet for å forebygge et hjemme-hos-problem, kan det være starten på et, fordi hunden lærer at det finnes muligheter til å være aktiv når eieren ikke er hjemme.
Når det ikke er mer aktivitet i leken, er det sannsynligvis fortsatt flere timer igjen før eieren kommer hjem. Og det er fortsatt mye energi igjen i hunden. Og da bruker den overskuddsenergien til å finne andre og upassende ting å leke med, som å bite i sofaen, ødelegge fjernkontrollen til TV-en, krafse i døren osv.
Noen eiere av hunder som «river ting i stykker» ønsker å finne leker til hunden sin som ikke er for dyre. Og enda bedre, helt gratis. For eksempel en tom melkekartong eller papprøret fra en toalettrull med godbiter i. Hullene er lukket, og hunden må lære seg å ødelegge melkekartongen eller papprøret for å få ut godbiten. Her er det en risiko for at hunden får støtte til å lære at det å ødelegge/knuse ting blir belønnet. Derfor er denne typen aktivering ikke tilrådelig.
5. Etterlatt alene hjemme for lenge – som regel ødelegger og/eller klynker hunden
De færreste hunder er komfortable med å være alene hjemme i mange timer av gangen. Spesielt hvis det er fem dager i uken. Hunder er genetisk programmert til å være sammen med familien sin.
En tommelfingerregel er at en hund ikke bør være alene mer enn 6-7 timer om dagen. Og dette gjelder for en hund som ikke har problemer med å bli forlatt.
Husk at jo flere timer hunden er alene, jo færre timer i løpet av dagen har du til å være sammen med den og holde den opptatt, sammenlignet med om den hadde vært overlatt til seg selv i mange timer. Den onde sirkelen biter seg selv i halen…
Hvis hunden din må være alene i flere timer enn det som er rimelig, er det lurt å finne en hundepasser som kommer hjem til hunden etter at den har vært alene i ca. 6 timer, og som blir hos hunden til du kommer hjem.
6. Engstelig eller redd – vanligvis ødelegger hunden og/eller klynker
Hvis du opplever at hunden din er redd for å være alene, bør du umiddelbart kontakte en profesjonell atferdsbehandler som kan hjelpe deg med å sette i gang den rette tilvenningen for å løse hundens problem. Du kan se at hunden din er engstelig ved at den peser overdrevent (virker andpusten), hopper og danser stresset rundt deg, kanskje bjeffer/skriker overdrevent og klamrer seg fast til deg når du kommer inn døren og lenge etterpå.
Noen av hundene som er redde for å være alene, har ikke blitt tilvennet tålmodig nok fra begynnelsen av (valpetiden). Resultatet er at valpens naturlige frykt for å bli forlatt alene nå har blitt et daglig, negativt mønster. Selv om den nå er blitt en voksen hund med selvtillit i alle andre henseender.
Se artikkelen under «Atferdsproblemer – redd for ting og lyder», som beskriver hvordan hundens hjerne og nervesystem reagerer på frykt.
7. Problemet startet i voksen alder – som regel ødelegger hunden og/eller klynker
Noen ganger viser et problem med å være alene hjemme seg først når hunden er tre til fire år gammel – eller enda eldre. Her er det viktig å se i mange retninger for å finne årsaken. Det er ikke å forvente at de plutselig «går i barndom» og bare savner deg. Det er en eller flere reelle årsaker.
Et plutselig hjemmeværende problem kan skyldes at :
- det har vært håndverkere utenfor huset eller hos naboen som har laget lyder som er ukjente for hunden og som har gjort den ukomfortabel.
- Det har vært et kraftig tordenvær, noe som har utløst en frykt for lyd.
- Hunden har en tannbyll, ryggsmerter eller andre fysiske plager som er forbundet med ubehag/smerte. Disse har senket hundens toleranseterskel for å være alene hjemme, noe som kanskje allerede har vært vanskelig for den.
Noen ganger må det litt detektivarbeid til for å finne løsningen på hundens plutselige alene hjemme-problem. Men for hundens skyld bør du gjøre en målrettet innsats. Du kan begynne med å følge med på hundens reaksjon når den er alene via en app (f.eks. Alfred Camera) eller et overvåkningskamera. Det kan gi deg informasjon om hundens nye problem med å være alene hjemme.