I løpet av de siste årene har kaniner blitt et stadig mer populært kjæledyr i danske hjem. Det er forståelig nok, for det er dyr som sjelden er aggressive, som er relativt enkle å holde og som passer godt inn i barnefamiliers travle hverdag. I tillegg har mange av dem et veldig «søtt» utseende og appellerer dermed til mennesker og spesielt barn.
Det er imidlertid en alvorlig ulempe med dette, da det er utbredt uvitenhet om kaniners grunnleggende fysiske og mentale behov. Ofte er historien den at foreldre har gitt etter for barnas brennende ønske om å få en kanin, som regel på betingelse av at de selv må ta seg av den med mating, rengjøring osv. Etter en tid har kanskje barnets interesse dabbet av, og de voksne har overtatt omsorgen for dyret – i tillegg til alt det andre et travelt familieliv har å by på.
Resultatet er at barnerom og carporter er fulle av kaniner som lever en kummerlig tilværelse. De sitter alene i små bur, mangler selskap og sysselsetting og er ofte underernærte, noe som resulterer i alvorlig sykdom. Denne artikkelen tar sikte på å belyse hvordan dette kan forbedres.
Hva er viktig for en kanin?
SelskapI naturen lever kaniner i små grupper i huler og tunneler som de graver i bakken. De er spesielt aktive i skumringen, der de hopper rundt på jakt etter mat eller en partner. Siden de er byttedyr, ligger det i deres natur å raskt trekke seg tilbake til hulene sine hvis de føler seg truet.
Kaniner er sosiale dyr som trives med å være sammen med andre kaniner. De lever imidlertid i et hierarki der de kjemper om retten til territorium og ressurser. Hannene slåss om hunnene, som igjen slåss om tilgangen til de beste reirplassene. Disse kampene kan være ganske voldelige, og særlig hannene kan skade hverandre.
De mest dominante dyrene kan også jage de lavest rangerte dyrene bort fra de beste reirplassene og dominere dem ved å prøve å parre seg med dem. Dette fører ikke nødvendigvis til fysisk skade, men det er svært stressende å bli jaget rundt.
Plass og bevegelseI et hierarkisk system er det viktig å kunne rømme, det vil si at det må være nok plass. I tillegg har kaniner et stort behov for å kunne hoppe rundt. De har svært kraftige muskler i bakbeina og trives ikke med et altfor stillesittende liv.
Beskjeftigelse og mat. Kaniner er naturlig nysgjerrige dyr. De liker å sitte høyt oppe for å få oversikt over nabolaget, og de liker å stå på bakbeina. De bruker mye tid på å utforske omgivelsene sine.
I naturen bruker de nesten all sin våkne tid på å lete etter og spise mat, og de har et grunnleggende behov for noe å gnage på, både av hensyn til sysselsetting, tenner og mage-tarmsystemet.
Hvordan oppfyller man behovene til kaniner i fangenskap?
Kastreringgir selskap Ved å kastrere hannkaniner og sterilisere hunnkaniner reduseres revirhevdende atferd kraftig, slik at kaninene får selskap i de mange timene eierne ikke er til stede. De blir også roligere og lettere å kose med. Det er også mindre sterk urinlukt hos nøytraliserte dyr.
Ideelt sett bør kaniner holdes i kastrerte par bestående av en hann og en hunn, men to kastrerte hanner kan også være en OK løsning. To intakte hunnkaniner kan være greit, men man kan også risikere dominant atferd som svinger med paringssesongen. I tillegg kan det også forekomme falske drektigheter, der hunnene plukker seg selv og bygger rede. Alt annet likt går det greit hvis kaninene kommer fra samme kull.
Helsemessig betyr nøytralisering for hunnkaninene at de ikke utvikler kreft i livmoren. Det har vist seg at ¾ av alle ikke-nøytraliserte hunnkaniner har utviklet livmorkreft ved 4 års alder, og man ser også andre typer kreft i eggstokker og brystkjertler.
For hannkaniner er det ingen tilsvarende risiko, så kastrering gjør ingen forskjell når det gjelder sykdom, men veldig mye når det gjelder atferd.
Nok plass og noe å gjøre
Kaniner er fra naturens side aktive og nysgjerrige dyr som har et sterkt behov for å bevege seg. De er en slags sprintere. Derfor trives de dårlig i bur uten mulighet til å bruke kroppen og sansene sine. Under naturlige forhold vil en kanin tilbringe mesteparten av dagen med å beite, utforske, leke og stelle seg.
Det inaktive livet i bur kan føre til stereotypier som å gnage på gitter og treverk, slikke mineralstein i overdreven grad, hoppe rastløst rundt, gnage på poter osv. Deformiteter i ryggraden og trykksår på potene kan også utvikle seg på grunn av det stillesittende livet. Disse tilstandene er svært smertefulle, men vil ofte gå ubemerket hen fordi kaninen bare sitter stille.
Man kan si at jo større buret er, jo bedre er det. Når det gjelder høyden, bør kaninen kunne sitte på bakbeina. I tillegg bør den komme seg ut av buret daglig, enten fordi det er tilgang til en løpegård eller – hvis det er en innekanin – for å løpe i stuen. Det er svært vanlig at nøytraliserte kaniner holdes innendørs, er stuerene og går på brett som katter.
Du kan også sette kaninen i en sele og gå tur med den, men det er nok et spørsmål om hvor komfortabel kaninen føler seg med det.
Kaninens fordøyelsessystem er konstruert for å bearbeide store mengder fiberrik mat som gress, høy, greiner osv. Derfor er det viktig at kaninen bruker mye tid på å gnage på disse matvarene i stedet for å kaste i seg pellets. I tillegg kan kaninen få både mental og fysisk stimulering gjennom ulike typer «leker». Pappesker og annet som danner tunneler kan være en god aktivitet, men også noe å grave i, noe å bygge huler i, kaninpellets i matkuler (for katter), kongler osv. og ikke minst kontakt med artsfrender og mennesker.
Alt som tilfredsstiller kaninens naturlige behov for å gnage, gjemme seg, løpe osv. vil hindre den i å komme i kontakt med ting som er upassende i menneskers øyne, som for eksempel ledninger.
Men generelt sett er det mest naturlige for en kanin å tilbringe mesteparten av sin våkne tid med å spise store mengder stråfôr. Det sies at de bør spise en haug med høy like stor som kaninen selv hver dag. Denne tilnærmingen har store fordeler både på et mentalt og fysisk nivå.