Prostata eller blærehalskjertelen er plassert rundt urinrøret hos hannhunden, der blæren munner ut i urinrøret. Kjertelen produserer en væske som er viktig for spermieproduksjonen. Den kan bli forstørret som følge av langvarig eksponering for det mannlige kjønnshormonet testosteron, og er derfor særlig vanlig hos middelaldrende og eldre ukastrerte hannhunder.
I de aller fleste tilfeller er det snakk om en godartet prostataforstørrelse – benign prostatahyperplasi (BPH). Det er en aldersavhengig forstørrelse, og studier har vist at så mange som 50 % av hannhunder på 4 år har en forstørrelse, og 96 % av hannhunder over 8 år har en forstørrelse. Forstørrelse kan også skyldes betennelse i prostata eller prostatakreft.
Hva er symptomene på forstørret prostata?
BHP er en skjult tilstand som først gir symptomer når prostata har nådd en viss størrelse. Det er imidlertid svært individuelt, så du kan ikke gå ut fra at symptomene er relatert til forstørrelsen av kjertelen. Et av de første symptomene kan være en bloddråpe i skjedeåpningen. Dette kan feiltolkes som et tegn på urinveisinfeksjon, men det skyldes at noen små blodårer i prostataen sprekker fordi den vokser.
Prostata hos hunder vokser hovedsakelig utover – og ikke innover mot urinrøret slik den gjør hos menn – og kjertelen kan bli ganske stor. Ettersom den ligger rett under endetarmen, kan den trykke opp på endetarmen nedenfra, som vist på illustrasjonen. Dette kan gi symptomer på forstoppelse, og avføringen kan bli flat og båndaktig.
Det kan også oppstå uspesifikke smerter som lett kan forveksles med symptomer på leddgikt. Det kan være ømhet i bakparten, problemer med å stå oppreist, problemer med å løfte bena og en generell motvilje mot å bevege seg for mye.
Etter hvert som kjertelen vokser, kan det utvikle seg cyster. Når de når en viss størrelse, er det en risiko for at de blir infisert, noe som kan føre til prostatitt – en betennelse i prostata. Det er svært smertefullt og kan forårsake feber. I langvarige tilfeller kan det føre til appetittløshet, vekttap og generell svakhet.
Hvordan kan veterinæren din stille diagnosen?
Formålet med undersøkelsene er å avgjøre om hunden lider av den svært vanlige godartet prostatahyperplasi eller om den har en betennelse i prostata eller prostatakreft. Det er også viktig å vurdere graden av forstørrelse og hvordan den påvirker hunden.
Kjenn etter
Ved å kjenne på hundens endetarm med en finger kan veterinæren få en fornemmelse av blærehalskjertelens størrelse, fasthet og form, og ikke minst om kjertelen er øm. Denne typen undersøkelse er imidlertid ganske uspesifikk, da kjertelen nesten alltid vil være forstørret hos en ukastrert, eldre hannhund, og det er bare den bakre delen av kjertelen som kan nås. Videre er kjertelen utenfor rekkevidde hos hunder som veier mer enn 25-30 kg.
Blodprøve
En mer pålitelig metode er å måle et prostataspesifikt stoff i en blodprøve. Dette er tilstedeværelsen av et naturlig forekommende protein CPSE – Canine Prostate Specific Esterase – som vil øke i blodet når prostatacellene er påvirket, enten det dreier seg om godartet forstørrelse, betennelse eller kreft. Blodprøven kan sendes til et eksternt laboratorium eller eventuelt analyseres på klinikken.
Testresultatene tolkes slik at hvis det målte antallet er under en viss terskelverdi, er det ikke sannsynlig at det foreligger en prostatasykdom. I den andre enden av skalaen vil et høyt tall indikere at prostataen er forstørret. Mellom disse to ytterpunktene finnes det en gråsone der prostatasykdom er mulig – og det er derfor du vil gjenta blodprøven etter 3-6 måneder. Det er en direkte sammenheng mellom testresultatet og forstørrelsen av kjertelen.
Røntgen og ultralyd
Røntgen anses ikke lenger for å være en spesielt nyttig metode, da den viser prostata større enn den egentlig er og ikke forteller mer enn blodprøven. Ultralydundersøkelser kan derimot fortelle deg kjertelens faktiske størrelse og om det finnes cyster eller kanskje kreftforandringer. Hvis det er behov for å ta celleprøver fra prostata, gjøres dette også best under ultralydveiledning.
Ytterligere undersøkelser
Det kan utføres en såkalt finnålsbiopsi, der man med en nål og sprøyte aspirerer litt materiale fra prostata. Dette undersøkes i mikroskop for å avgjøre om prostatacellene er normale og om det finnes betennelsesceller.
En annen metode er å undersøke cellene i en sædprøve i mikroskop.
Kreftmarkør
Nylig (2020) har det blitt mulig å måle en kreftmarkør (BRAF) som kan påvise visse typer kreft i blære, prostata eller urinrøret. Denne markøren kan finnes i vevsprøver eller celler i urinen. Denne undersøkelsen er relevant ved mistanke om prostatakreft.
Hvordan behandles forstørret prostata?
Heldigvis er de aller fleste tilfeller av godartet type (BPH) og skyldes en sterk og vedvarende eksponering for det mannlige hormonet testosteron. Det er imidlertid viktig å vurdere om prostata er blitt så stor at det er fare for cystedannelse og eventuell fremtidig infeksjon.
Behandlingen tar sikte på å krympe størrelsen på kjertelen og kan gjøres på forskjellige måter.
Tablettkur
Den mest spesifikke metoden er å gi en 7-dagers kur med tabletter som inneholder en type medisin som er spesifikt rettet mot BHP. Effekten inntrer i løpet av 14 dager og varer i ca. 5 måneder. Hvis prostataen vokser igjen, kan behandlingen gjentas.
Medisinsk kastrering
Det er også mulig å krympe kjertelen midlertidig ved hjelp av medisinsk kastrering. Ved denne metoden plasseres en hormonstav under huden. Fra den skilles det ut et stoff som hemmer produksjonen av testosteron. Denne mekanismen påvirker hundens atferd, testikkelstørrelse osv. men også prostata. Effekten inntrer etter 4-6 uker og kan gis for å ha effekt i enten 6 eller 12 måneder. Etter dette kommer testosteronproduksjonen i testiklene tilbake. Denne behandlingen kan gjentas flere ganger.
Det er mulig å kombinere disse to metodene. I så fall settes implantatet inn ca. 14 dager etter at tablettbehandlingen er påbegynt.
Kirurgisk kastrering
Kirurgisk kastrering, der testiklene fjernes, er en klassisk behandling og vil løse problemet permanent. Det kan imidlertid være grunner til at du ikke ønsker å kastrere hunden din.
Behandling for infeksjon
Hvis det er betennelse i prostata, vil hunden bli behandlet med antibiotika i typisk 3-4 uker. Svært ofte er det også blærebetennelse. Hvis infeksjonen utvikler seg til abscesser, vil hunden få høy feber og sterke smerter. Det kan være nødvendig å legge inn et dren for å drenere abscessene. Antibiotika vil bli gitt samtidig.
Prostatakreft
Den mest sjeldne årsaken til forstørret blærehals er kreft. Dessverre er prostatakreft ofte ondartet, og selv om livsforlengende cellegiftbehandling er et alternativ, vil de fleste eiere velge å la hunden være i fred.
Hva er fremtiden for hunden din hvis den har forstørret prostata?
Ved en godartet, hormonindusert forstørrelse vil hunden bli helt frisk etter kastrering eller hormonbehandling. Vanligvis må hormonbehandlingen gjentas for å ha en langvarig effekt.
Hvis det dreier seg om en infeksjon, behandles den med antibiotika, vanligvis med godt resultat i akutte tilfeller. Hvis tilstanden utvikler seg til et kronisk stadium med abscessdannelse, er utsiktene til bedring mindre gunstige. Det er derfor viktig å starte behandlingen tidlig i sykdomsforløpet.
Hva er risikoen for at hunden din får forstørret prostata?
Man regner med at nesten alle eldre, ukastrerte hannhunder har forstørret prostata, men ikke alle vil få problemer. Ettersom man tror at forstørret prostata er et forstadium til både infeksjoner og i sjeldne tilfeller kreft, anbefales det at middelaldrende og eldre hannhunder sjekkes med jevne mellomrom. Dette kan for eksempel være som en del av den årlige helsesjekken.
Hvilke raser er spesielt utsatt for prostataforstørrelse? Hannhunder av alle raser er like utsatt for godartetforstørrelse, men rhodesian ridgeback ser ut til å ha en noe høyere risiko for BHP. Når det gjelder prostatakreft, er det imidlertid en særlig overrepresentasjon av terrier av alle typer.