Albueleddsdysplasi (AD) hos hund

av Kasper Mehl Rasmussen

Hva er albueleddsdysplasi?

Albueleddet sitter på forbenet og dannes av de to underarmsbeina (ulna og radius) og overarmsbenet (humerus). Albueleddsdysplasi (AD) dekker flere lidelser som påvirker utviklingen av albueleddet hos hunder i vekst.

Hver lidelse kan forekomme alene eller i kombinasjon med hverandre, og kan påvirke én eller begge albuene samtidig. Behandlingen varierer avhengig av type AD, og det er derfor viktig å stille en korrekt diagnose. Generelt deles AD inn i tre ulike typer:

Fragmentert medial koronoidprosess (FCP)

FCP er den vanligste typen AD. Ved FCP brekker et lite fragment av på kanten av albueleddets overflate (processus coronoideus medialis) inne i albueleddet. Skaden på leddet forårsaker smerte og forverres ved at det oppstår en betennelsestilstand i leddet.

Hos voksne hunder kan man se en lignende tilstand der en FCP utvikler seg etter at hunden for eksempel har hoppet ned fra sofaen – dette er også kjent som «jump down-syndrom».

Uforenet ankanonal prosess (UAP)

Ved UAP mangler den nødvendige forbeningen av vekstsonen mellom en del av ulna (processus anconeus) og resten av beinet, noe som fører til at beindelen forblir løs. Dette fører til instabilitet og smerter i albueleddet.

Osteokondrose og osteokondritis dissecans (OCD)

Osteokondrose er en vekstforstyrrelse i benvevet som ligger under leddbrusken. Forstyrrelsen i benvevet kan føre til at den overliggende leddbrusken løsner og danner en lapp – i dette tilfellet kalles tilstanden osteokondritis dissecans (OCD). Når benvevet under brusken blir blottlagt, kan det utvikle seg en betennelsestilstand i leddet som forårsaker smerter. I albueleddet rammer OCD den innerste kondylen på overarmsbenet.

Hos noen hunder kan man se en tilstand som kalles kort ulnasyndrom, som også kan forårsake problemer i albueleddet.

Hva er symptomene på albueleddsdysplasi?

Symptomene på AD kan variere fra hund til hund og avhenger av alvorlighetsgraden av tilstanden. Symptomene kan være enkeltstående eller kombinerte.

  • Halthet på et frambein fra 5 til 8 måneders alder
  • Haltheten kan være uttalt med tydelige avvik i vektfordelingen på forbena eller mindre tydelig med små endringer i skrittlengden
  • Stiv og sløv gangart etter hvile
  • Poten hviler ikke helt på underlaget når hunden står eller sitter
  • Albuen avlastes ved å rotere benet slik at albuen peker bort fra kroppen
  • Hevelse rundt albuen, og muligens varme
  • Redusert lyst til å bøye og/eller strekke ut albuen
  • Hunden står med potene rotert utover, også kjent som fransk stilling

Selv om dette er en vekstforstyrrelse, kan det i noen tilfeller være slik at symptomene ikke viser seg før hunden er eldre.

Hvordan diagnostiseres AD?

Veterinæren vil ofte begynne med å undersøke hvilket eller hvilke ben hunden halter på. Deretter vil de se etter hevelse ved albuen og eventuelle smerter når den strekkes og bøyes.

Hvis det er mistanke om et albueproblem, vil neste trinn ofte være røntgenbilder av albuen. Røntgenbilder av albuen bør alltid tas i minst to plan, og hunden må ofte bedøves for å kunne ta gode og nøyaktige røntgenbilder. I noen tilfeller er forandringene på røntgenbildene svært små, og det hender at det tas nye bilder etter en måned for å følge utviklingen av forandringene.

En nyere diagnostisk metode er CT-skanning av albuen. I motsetning til et 2-dimensjonalt røntgenbilde gir dette et 3-dimensjonalt bilde av albuen, noe som kan avsløre ting som ikke alltid er synlige på røntgenbilder.

Den sikreste måten å diagnostisere AD på er via en kikkertundersøkelse (artroskopi). Hvis veterinæren mistenker AD, f.eks. basert på røntgenbilder, og samtidig ønsker å bekrefte og behandle AD, er en artroskopisk undersøkelse en god idé.

Hvordan behandles albueleddsdysplasi?

Det finnes ulike måter å behandle AD på, og behandlingsmetoden avhenger av hvilken type AD det er snakk om.
Ved FCP og/eller OCD er det mulig å operere med kikkertkirurgi. Ved kikkertkirurgi opereres det vanligvis inn to små åpninger i leddet, og den påfølgende tilhelingen går derfor mye raskere enn ved å åpne selve leddet. Disse kan imidlertid også opereres ved å åpne leddet, men dette er vanskeligere og mer komplisert enn ved kikkertkirurgi.

  • FCP: Fragmentet av den mediale processus coronoideus fjernes, og ofte også noe av det underliggende beinet for å forhindre at det kommer i kontakt med den motsatte leddflaten og skader denne.
  • OCD: Leddbruskfliken fjernes, og det underliggende benvevet stimuleres til å produsere ny brusk.
  • UAP: I noen tilfeller kan processus anconeus (det løse benstykket) festes med en skrue. I de fleste tilfeller må imidlertid selve benstykket fjernes. På grunn av størrelsen på benstykket kan en UAP ikke opereres via kikkertkirurgi – UAP sees imidlertid relativt ofte samtidig med f.eks. FCP, og veterinæren vil derfor utføre både en kikkertundersøkelse og en operasjon av UAP.

Hvorfor oppstår albueledddysplasi?

De eksakte årsakene til AD er ikke kjent. Det er imidlertid bevist at tilstanden er arvelig, og at genetikk spiller en rolle for hvilke hunder som utvikler AD. I tillegg finnes det faktorer som kan øke forekomsten av AD hos genetisk disponerte hunder.

En av de viktigste faktorene for FCP og UAP er inkongruens. Ved inkongruens er ikke knoklene i albueleddet plassert som normalt, noe som øker belastningen på FCP- og UAP-områdene og kan bidra til at de skades.

En annen faktor er fôring. Studier har dokumentert at feilaktig fôring øker forekomsten og forverrer AD hos raser som er predisponert for tilstanden.
Det anbefales ikke å avle på hunder som er diagnostisert med AD, og Dansk Kennel Klub screener også for AD hos de fleste predisponerte raser.

Hvem får albueleddsdysplasi?

AD rammer først og fremst større hunderaser og kan ses hos praktisk talt alle disse rasene. Noen raser er imidlertid mer disponerte enn andre – for eksempel:

  • FCP og OCD: Labrador retriever, berner sennenhund og rottweiler
  • UAP: Schæferhund, berner sennenhund og basset hound

Hva er fremtiden for en hund med albueleddsdysplasi?

AD vil etter hvert føre til artrose (leddgikt) i albueleddet. Artrose er en kronisk betennelsestilstand i leddet som forårsaker bruskskader og kroniske forandringer i leddet.

Ved å behandle AD i tide er det mulig å redusere utviklingen av artrose i leddet. En viss grad av artrose vil alltid utvikle seg, men denne er vanligvis mindre hos behandlede hunder enn hos ubehandlede hunder.

Uansett om du behandler eller ikke, er det viktig å snakke med veterinæren din om de ulike behandlingsalternativene, både kirurgiske og medisinske. Eksempler på medisinsk behandling av artrose er betennelsesdempende midler, bruskbeskyttende midler, kosttilskudd, fysioterapi og generell smertelindring.