Noen hannhunder har en atferd som kan gjøre dem vanskelige å leve sammen med. De kan stikke av hjemmefra, være aggressive mot andre hannhunder, sette beina opp på møbler innendørs, hoppe på puter osv. og generelt være veldig rastløse. Det kan også være en tispe i huset, og man ønsker å unngå valper.
For å løse disse problemene kan en løsning være å få hunden kastrert. Denne operasjonen innebærer å fjerne begge testiklene, som er der det mannlige hormonet testosteron produseres. Etter dette vil hunden i de fleste tilfeller slutte å oppføre seg utagerende og roe seg ned i løpet av noen uker. Det er imidlertid ikke uvanlig at det kan ta opptil seks måneder før full effekt oppnås.
Når skjer det?
Den plagsomme atferden kan oppstå når unghunden blir kjønnsmoden ved 8-10 måneders alder, så vi anbefaler å avvente for å se om kastrering i det hele tatt er nødvendig. Det er aldri for sent, inngrepet kan utføres når som helst senere i hundens liv. Det er en myte at hvis hunden for eksempel har prøvd å parre seg, vil den aldri glemme det.
Ulemper ved kastrering
Den desidert største utfordringen etter operasjonen er å unngå fedme. Hundens stoffskifte vil endre seg, noe som gjør det lettere for den å gå opp i vekt, så det er opp til eieren å kontrollere hvor mye mat den får. Noen hunder blir veldig matfikserte etter kastrering, og det kan være litt av en utfordring å motstå den konstante tiggingen. Du bør forvente at hunden din spiser omtrent 80 % av kalorimengden den hadde før inngrepet. Hvis du klarer å holde hunden på normal vekt, vil den være omtrent like livlig som før operasjonen.
Pelsen kan endre seg hos noen hunder. Det kan bli mer underull i forhold til dekkhårene, og spesielt hos røde og brune hunder kan fargen virke mer «ullete», slik at glansen i pelsen reduseres. For det andre kan det være mer pels generelt.
Usikre hunder som har fått fjernet testosteronet, kan bli enda mer usikre, og for eksempel kan en tendens til angstbiting forsterkes. Disse hundene bør ikke kastreres.
Kirurgisk kastrering
Dette er en rutineoperasjon som utføres under narkose. Gjennom et lite snitt foran pungen fjernes testiklene. Blodårene ligeres av, og såret sys sammen igjen. Det øverste hudlaget kan sys med innvendige sting, slik at det ikke er noen sting som må fjernes etterpå. Huden kan også sys med vanlige sting, som blir sittende til såret har grodd etter ca. 10 dager. Hunden behandles for smerter under operasjonen og får også smertestillende medikamenter med hjem for de neste dagene.
På grunn av effektiv smertelindring er det mange hunder som ikke føler trang til å slikke på såret, og det er derfor ikke alltid nødvendig å bruke halsbånd. Det finnes selvfølgelig unntak fra dette, og disse hundene kan gå med halsbånd mens såret gror. Etter et titalls dager vil mange veterinærer ønske å se hunden for en kontroll for å se om alt er som det skal være.
Kjemisk kastrering
Hvis du er usikker på om kastrering er det rette alternativet, kan du velge en kjemisk kastrering. Dette gis i form av en hormonstav som settes inn under huden på ryggen. I løpet av de neste månedene frigjøres et stoff som vil undertrykke produksjonen av testosteron og vil ha en effekt som er helt lik kirurgisk kastrering. Hunden blir også midlertidig steril. Hormonsticken finnes i to styrker, som virker i henholdsvis ca. 6 og 12 måneder, uavhengig av hundens størrelse.
Effekten inntrer etter ca. en måned og varer i ca. 6 eller 12 måneder, hvoretter hunden går tilbake til sitt gamle jeg igjen. Denne behandlingen er ideell for å vurdere om kirurgisk kastrering er den riktige løsningen for en bestemt hannhund.
Generelt kan kastrering være en god løsning dersom en hund ikke passer inn i familiens hverdag av de nevnte grunnene, men det bør aldri brukes ukritisk med mindre det er nødvendig.