Tilstanden er særlig vanlig hos valper og unghunder av de store rasene som vokser raskt, og hyppigst hos schæferhunder. Voksesmerter er egentlig en misvisende betegnelse, da tilstanden ikke har noe å gjøre med den typen voksesmerter man ser hos mennesker. Den oppstår hos hunder mellom ca. 6 og 18 måneders alder og er mer vanlig hos hannhunder enn hos tisper. Tilstanden er smertefull og oppstår i de lange rørknoklene, som overarm, lårbein og skinnebein.
Hva er symptomene på voksesmerter?
Det første eierne legger merke til er en akutt begynnende halthet på det ene beinet. Haltheten er ofte så uttalt at hunden ikke støtter på benet i det hele tatt. Samtidig har hunden lett feber, kanskje 39,2-6 (normal temperatur er 38-39), er litt trist og vil kanskje ikke spise. Hvis du trykker på et av de store beina på det vonde beinet, vil hunden ofte hyle høyt. Det er også mulig at flere bein er rammet samtidig. I disse tilfellene vil hunden være uvillig til å bevege seg.
Haltheten og feberen vil gå over av seg selv i løpet av noen dager, men vil typisk dukke opp igjen på det samme eller et av de andre beina etter en tid. Episodene kan komme med alt fra en ukes til flere måneders mellomrom.
Hva er årsaken til voksesmerter/panostitt?
Det er en betennelse, en steril betennelse som involverer alle lag av de lange rørknoklene. Det dreier seg hovedsakelig om underarmsbeina og overarmsbenet på forbena og lårbeinet og skinnebeinet på bakbena.
Den eksakte mekanismen bak sykdommen er ukjent, men siden tilstanden nesten utelukkende forekommer hos unge hunder som raskt har nådd nesten voksen størrelse, tror man at den skyldes akselerert vekst. En viss arvelig disposisjon kan ikke utelukkes.
Hvordan kan veterinæren din stille diagnosen?
Hundens alder og rase, plutselig innsettende halthet, feber og smerter når man trykker på det ømme beinet, vil vekke mistanken. For å bekrefte diagnosen kan et røntgenbilde av det berørte beinet gi ytterligere informasjon. Her vil du se uklare fortetninger i benmargen, derav det gamle misvisende navnet på sykdommen, «benmargsbetennelse».
Man kan også se avleiringer av ny benmasse på utsiden av knoklene. Det er ikke nødvendigvis en sammenheng mellom graden av halthet og det du ser på røntgenbildet.
Hvordan behandles voksesmerter/panostitt?
Behandlingen består i å dempe smertene med smertestillende medisiner så lenge anfallet varer, og å holde hunden i ro. Effekten av medisineringen er vanligvis rask og effektiv. Det er også viktig å se over fôret for å se om det er tilpasset unghundens spesifikke vekstbehov og om nødvendig redusere kalorimengden.
Hvordan ser fremtiden ut for hunden din?
Siden tilstanden er selvhelbredende, er fremtidsutsiktene alltid gode, selv hos hunder som har gjentatte utbrudd. Forandringene som ses på røntgenbilder vil også forsvinne igjen.
Hvilke raser er spesielt utsatt for voksesmerter/panotitt?
Sykdommen er vanligst hos unge hunder (under 2 år) av de større rasene. Rundt 75 % av hundene som rammes av sykdommen er schæferhunder – og av disse er de fleste hannhunder.
Sykdommen ses også regelmessig hos basset hound, dobermann, golden retriever og grand danois.
Disse rasene vokser ofte svært raskt, så det er viktig at fôret er balansert for å dekke hundens behov og at mengden er under den normale anbefalte mengden. Når du får en ny valp, bør du søke veiledning hos veterinæren din om fôring, slik at du kan gi hunden en god start på livet.
Annen kunnskap om halthet hos unge hunder
Med en håndfull utviklingsmessige bein- og leddlidelser hos unge hunder er det svært viktig at eiere ikke nøyer seg med «voksesmerter». Mange av disse tilstandene krever behandling i tide for å unngå permanent skade. Derfor bør du alltid rådføre deg med veterinæren når du har en halt unghund.