Urininkontinens hos hund – symptomer og behandling

av Kirsten Boeck

Hva er urininkontinens hos hunder?

Dette begrepet refererer til en manglende evne til å holde på vann, noe som fører til at hunden tisser på steder den har lært seg å ikke gjøre det. Det dekker ikke situasjonen der unge valper ennå ikke har forstått at de må holde seg til de kommer ut. De aller fleste valper kan holde kjeft så snart de forstår hva som forventes av dem. Hvor raskt dette skjer kan imidlertid variere, men en valp bør være stueren senest ved 4-4,5 måneders alder.

Hva er årsakene til inkontinens?

Det kan være mange ulike årsaker til inkontinens. De spenner fra dysfunksjon i blærens lukkemuskel, infeksjon, blærestein, stoffskiftesykdommer, medfødte misdannelser, nerveskader og mer. I det følgende vil de bli beskrevet, og under hver av dem vil det bli gitt forslag til mulige løsninger.

Den steriliserte tispen

Den klart vanligste formen for inkontinens veterinærer støter på, er urinlekkasje, som kan ses hos eldre, steriliserte tisper. De lekker gjerne små porsjoner urin mens de sover, uten at de er klar over det. Ofte har det gått flere år siden operasjonen for å fjerne eggstokkene. «Lekkasjen» skyldes slapphet i blærehalssfinkteren på grunn av mangel på det kvinnelige kjønnshormonet østrogen. Behandlingen består av administrering av naturlig østrogen i tablettform. Dosen fastsettes individuelt for hver enkelt hund, og vi tilstreber å holde dosen så lav som mulig for å unngå bivirkninger. Behandlingen må fortsette resten av hundens liv.

Bare en liten andel av steriliserte tisper utvikler inkontinens. Østrogenbehandlingen er vanligvis effektiv, men i noen tilfeller kan det være nødvendig å supplere med medisiner som øker sammentrekningsevnen i blærehalsmuskulaturen. Hvis behandlingen ikke har effekt, bør man også vurdere andre årsaker som blærestein eller svulster i blæren.

Blærebetennelse

Symptomene på denne tilstanden er hyppig vannlating, eventuelt med spor av blod i urinen. En ellers ren hund kan plutselig urinere på gulvet eller ha urinpøler om morgenen. Blærebetennelse er vanligst hos tisper, da urinrøret er kortere enn hos hannhunder, og er også vanligere hos valper enn hos voksne hunder. Ved å undersøke en urinprøve og eventuelt en mikroskopi kan veterinæren stille en diagnose og starte behandling med antibiotika.
Effekten er som regel god, men det kan være nødvendig å dyrke bakterier fra urinen. Ved tilbakevendende blærebetennelser bør man være oppmerksom på eventuelle bakenforliggende årsaker, som blærestein og sykdommer som reduserer immunforsvaret i blæreslimhinnen.

Blærestein etc.

Hvis blæren er full av stein, vil det selvsagt ikke være mye plass til urinen. I tillegg får man ofte blærekatarr fordi steinene skraper i blæreveggen. Blærestein oppstår fordi mineralkrystaller utfelles i urinen, og det finnes flere ulike typer.
Les mer i vår artikkel om blærestein. Det kan også være situasjoner der avløpet er blokkert eller tilstoppet. Det kan være en svulst eller en blærestein som har satt seg fast i urinrøret, eller en forstørret prostata som klemmer på det. Disse tilstandene kan være livstruende og krever øyeblikkelig veterinærhjelp.

Økt trang til å drikke

Det finnes mange tilstander der hunder får trang til å drikke mer vann enn normalt. Siden det som går inn må komme ut, kan dette føre til situasjoner der hunden ikke klarer å holde på vannet.
Veterinærene snakker om PU/PD – polyuri/polydipsi – som betyr økt vannlating/økt drikketrang. Det kan være diabetes, nyre- og leversykdommer, ulike stoffskiftesykdommer, forhøyede kalsiumnivåer i blodet, livmorbetennelse osv. Dette er alle tilstander der hundens organisme forsøker å opprettholde balansen ved å skylle systemet. Derfor bør du aldri begrense vanninntaket uten å vite hva som ligger bak.
Det er da opp til veterinæren å stille en diagnose og sette i gang behandling. Det er normalt for en hund å drikke opptil 60-80 ml vann per kg kroppsvekt. Hvis det overstiger 100 ml/kg, kalles det polydipsi. Det er enkelt for eieren å måle hvor mye vann som helles i vannskålen hver dag med et litermål. Denne informasjonen er verdifull for veterinæren.

Medfødte misdannelser

En svært sjelden form for medfødt inkontinens kan forekomme hos valper. Urinlederne som fører urinen fra hver nyre til blæren, kan være feilplassert slik at de går utenom blærehalsen. Resultatet er at disse valpene, som nesten alle er tisper, vil lekke urin hele tiden. Kirurgi kan vurderes, men siden denne deformiteten ofte ses i forbindelse med defekter i lukkemuskelen, er det ingen garanti for at inkontinensen vil opphøre. Denne medfødte formen er særlig vanlig hos dvergpuddel, foxterrier, west highland white terrier, bulldog, newfoundlandshund og siberian husky.

Skader på nerveforsyningen

Selve vannlatingsprosessen er svært kompleks og er underlagt både det ubevisste nervesystemet og den delen som er under viljens kontroll. Hvis nerveforsyningen til blæren skades, enten som følge av en ytre påvirkning (f.eks. trafikkulykke) eller på grunn av en skiveprolaps, vil blæren ikke tømme seg normalt. Fremtidsutsiktene i denne situasjonen er helt avhengig av skadens omfang.

Hva er fremtiden for hunden din hvis den har inkontinens?

Fremtidsutsiktene avhenger av om man finner årsaken til problemet og om man kan gjøre noe med det. Heldigvis har vi i dag mange gode hjelpemidler i form av røntgen, blodprøver, kontrastundersøkelser, ultralyd og CT osv. og også mange behandlingsalternativer.