Hva er testikkelkreft hos hund?
Testikkelkreft er en vanlig kreftform hos hunder. Faktisk finnes 5 % av alle svulster hos hunder i testiklene. Svulstene dannes fordi noen celler i testikkelen begynner å dele seg ukontrollert. Det finnes i utgangspunktet tre forskjellige typer testikkelkreft, som stammer fra tre av de forskjellige celletypene som testikkelen består av.
Hva er symptomene på testikkelkreft?
De tre typene gir ulike symptomer, men har én ting til felles: Den berørte testikkelen er tydelig større enn den andre og føles også annerledes, fastere og mer knudrete. Du bør imidlertid vite at det kan være opptil 25 % størrelsesforskjell mellom to normale testikler, så det er viktig å være klar over om det alltid har vært en størrelsesforskjell.
Den vanligste testikkelkreftformen kalles Sertoli-celletumor, oppkalt etter den italienske forskeren som oppdaget disse cellene. Den utgjør 65 % av alle testikelsvulster. Denne typen utskiller det kvinnelige kjønnshormonet østrogen, noe som forårsaker noen spesifikke symptomer:
- Feminisering av hannhunden, slik at lukten tiltrekker seg andre hannhunder som kan prøve å parre seg med den.
- Forstørrede melkekjertler og hengende forhud
- Symmetrisk håravfall, som kan endre fargen på hud og pels
- Påvirkning av den friske testikkelen slik at den blir mye mindre
- Anemi på grunn av østrogenets effekt på benmargen
De to andre typene testikelsvulster utskiller det mannlige kjønnshormonet testosteron og kan gi noen andre symptomer:
- Forstørrelse av prostata. Se forstørret blærehalskjertel
- Knuter ved endetarmsåpningen
- Brokk i perineum. Se brokk
Det er ikke uvanlig å finne en blanding av flere ulike typer kreftceller i den berørte testikkelen. Dette gjør det ikke enklere å stille en nøyaktig diagnose, men det spiller mindre rolle ettersom behandlingen er den samme.
Hvordan kan veterinæren diagnostisere testikkelkreft?
Veterinæren vil kjenne på testiklene. Hvis hunden er kryptorkid, det vil si at en eller begge testiklene ikke ligger i pungen, vil dette sammen med symptomene bekrefte mistanken. Testikler i buken og lysken hos kryptorkide hunder har mer enn 10 ganger større risiko for å bli rammet av kreft enn om de er plassert i pungen.
De fleste testikelsvulster er godartede, men ca. 10 % av Sertolicelle-svulstene kan spre seg (metastasere). Dette skjer først til de lokale lymfeknutene og eventuelt senere til lungene og organer i bukhulen.
Veterinæren kan ta røntgenbilder av brystet og buken for å se etter spredning. Hvis det ikke finnes spredning, har hunden gode muligheter for å bli frisk.
Hvordan behandles testikkelkreft?
Testikkelkreft behandles ved kastrering. Begge testiklene fjernes alltid på grunn av risikoen for spredning. Hvis det er tegn på spredning, fjernes også de nærmeste lymfeknutene.
Hva er fremtiden for hunden din hvis den har testikkelkreft?
Testikelsvulster utvikler seg langsomt, så hvis diagnosen stilles tidlig nok uten spredning, er det gode muligheter for å bli helt frisk.
Symptomene på kjønnshormonproduksjon forsvinner vanligvis i løpet av 4-8 uker. Hvis spredning allerede har skjedd, vil den fortsette etter kastrering og forårsake problemer for hunden. Man regner med at rundt 10 % av de hormonproduserende svulstene rekker å spre seg før diagnosen stilles.
Hvorfor får hunder testikkelkreft?
Den eksakte årsaken til at cellene begynner sin ukontrollerte vekst er ukjent, men man vet at hundens alder spiller en rolle. Hunder med testikkelkreft er i gjennomsnitt 10 år gamle når svulsten oppdages. Testikkelens temperatur er også viktig. Testikler som ligger i bukhulen, der temperaturen er 2-3 grader høyere enn i pungen, har 13 ganger større risiko for å bli rammet av kreft enn normale testikler.
Hva er risikoen for at hunden din får testikkelkreft?
Hvis hannhunden din er kryptorkid, er det en økt risiko for testikkelkreft.
Hvilke raser er spesielt utsatt for testikkelkreft?
De rasene som har størst sannsynlighet for kryptorkiditet har også høyest risiko for testikkelkreft. Dette er små hunder som chihuahua, puddel, pomeranianer, shetland sheepdog, schnauzer og terrier.
De østrogene effektene på benmargen kan føre til anemi, noe som øker risikoen under operasjonen. Det er beskrevet at denne anemien kan være kronisk og ikke går over etter kastrering.