Hva er hodeskjevhet?
Hodeskjevhet er egentlig ikke en sykdom i seg selv, men et symptom på en sykdom. Det finnes ulike sykdommer som kan forårsake symptomet, men siden de aller fleste tilfellene skyldes en liten parasitt, E. cuniculi, er det denne vi vil ta for oss her. Andre årsaker til hodeskjevhet kan være mellomørebetennelse, slag mot hodet osv.
Hva er E. cuniculi?
Encephalitozoon cuniculi er navnet på en relativt nyoppdaget organisme som forårsaker hodeskjevhet og balanseproblemer hos kaniner (cuniculi refererer til dens tilstedeværelse hos kaniner). Det er en protozo, som er en encellet organisme med cellekjerne. Studier har vist at den finnes hos opptil 50-80 % av alle kaniner, men den gir bare symptomer hos svært få – hvorfor er (ennå) ikke kjent.
Parasitten er funnet hos andre dyr og også hos mennesker, og er derfor en zoonose (en sykdom som kan smitte mellom dyr og mennesker). Risikoen for at den skal etablere seg hos friske mennesker anses imidlertid som minimal, og det er hittil ikke funnet smitte fra kanin til menneske.
Sporer fra parasitten skilles ut i urinen, og smitten skjer via infisert fôr eller vann. Overføring fra kaninmoren til fosteret kan også forekomme, noe som resulterer i at ungene fødes med E. cuniculi.
Hva er symptomene?
Symptomene oppstår plutselig og kan være ganske dramatiske. Følgende symptomer kan ses, og alle er relatert til nervesystemet. De er enten alle eller noen av dem:
- skjev hodeholdning
- balanseproblemer
- lammelse av bakbena
- skjelvinger
- inkontinens
- koma
Kaninen holder hodet vendt mot halsen, skjelver og kan ha problemer med å holde balansen. Den beveger seg ofte i sirkler til samme side. Alvorlighetsgraden av symptomene kan variere mye. Noen kaniner kan sitte med hodet på skrå og riste lett, mens andre tumler rundt uten kontroll over bevegelsene sine.
E. cuniculi setter seg hovedsakelig i nervesystemet, men kan også forekomme i nyrene og øynene. Det er derfor noen kaniner kan utvikle nyresvikt, hvite flekker på øynene og grå stær.
Hvordan kan veterinæren din stille diagnosen?
En kanin som er infisert med E. cuniculi vil produsere antistoffer som kan påvises i en blodprøve – man måler en titer. Hvis prøven er negativ, kan parasitten utelukkes som årsak til problemet. Hvis den er positiv, tyder det på at kaninen har vært utsatt for smitte på et eller annet tidspunkt. Hvis titeren i prøven er høy og det er kliniske symptomer, vil dette være tilstrekkelig grunn til å starte behandling. En moderat eller lav titer gjør derimot diagnosen mer usikker fordi E. cuniculi er så vanlig blant kaniner.
Parasittens sporer kan påvises i en urinprøve. Et positivt resultat indikerer at kaninen har parasitten – et negativt resultat indikerer at den enten ikke er smittet, eller at den er smittet, men ikke skiller ut sporer på det aktuelle tidspunktet.
Det er altså ikke helt enkelt å stille en definitiv diagnose, men det hjelper at de kliniske symptomene er ganske karakteristiske.
Hvordan behandles E. cuniculi?
Et stort fremskritt ble gjort da man fant ut at en 28-dagers kur med anthelmintikumet fenbendazol hadde god effekt på mange av disse pasientene hvis den ble startet tidlig i forløpet. Det er fortsatt omdiskutert om parasitten blir fullstendig eliminert, ettersom noen dyr aldri blir smittet igjen, mens andre kan få tilbakefall. Det er også ukjent hvorfor noen kaniner ikke responderer på behandlingen i det hele tatt. Alt i alt er det en tilstand som ikke er fullt ut forstått, og forhåpentligvis vil fremtiden bringe mer kunnskap.
Hvis behandlingen er effektiv, vil man se forbedringer i løpet av den første uken, men det er viktig å fullføre behandlingen helt til slutt.
Kaniner som er alvorlig infisert, vil tumle så mye rundt at de ikke klarer å ta til seg mat, og vil trenge svært forsiktig pleie enten av eieren eller ved innleggelse på et dyrehospital/klinikk.
- Kaninen bør plasseres i en kasse med høye sider for å gi den litt støtte når den prøver å bevege seg. Et syntetisk lammeskinn kan legges i bunnen slik at urinen kan sive gjennom.
- Den bør håndmates med høy og grønt. Hvis den ikke vil/kan spise selv, kan du gi den flytende fôr i en sprøyte. Dette er tilgjengelig hos veterinæren. Det bør gis veldig ofte og så mye som den vil spise.
- Øyet som vender mot bakken har en tendens til ikke å ville lukke seg. Derfor bør det smøres med øyesalve for å unngå at hornhinnen tørker ut.
Dette er en krevende og langvarig prosess uten garanti for et godt resultat, så vær forberedt på å legge ned mye arbeid. De fleste kaniner kan komme seg gjennom et angrep med fenbendazolbehandling og forsiktig pleie, men det vil være noen som ikke kan hjelpes. I disse tilfellene er det eneste fornuftige alternativet å avlive kaninen.
Det vil også være noen få dyr som ikke blir 100 % friske, men som sitter med en lett skjev hodeholdning resten av livet. Det er ikke noe galt i det, så lenge de kan spise og ellers fungere.
Siden den utløsende faktoren er en parasitt og ikke et virus eller en bakterie, kan det ikke produseres en vaksine.
Hva er risikoen for at kaninen din får en skjev hodeholdning?
Ettersom E. cuniculi er utbredt blant kaniner, er risikoen relativt høy. Det er den vanligste nevrologiske sykdommen hos kaniner som blir sett hos veterinæren.
Alle raser kan rammes, men det ser ut til at dvergkaniner er mer utsatt enn store raser.
Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål om E. cuniculi, men det er å håpe at det vil komme mer klarhet om tilstanden i fremtiden. Ikke minst hvorfor noen kaniner blir så alvorlig rammet og andre ikke i det hele tatt.