Nyrene har mange livsviktige funksjoner og er helt sentrale i kroppen. Deres hovedoppgave er å rense blodet for avfallsstoffer fra stoffskiftet slik at de ikke hoper seg opp i blodet. De har også mange andre livsviktige oppgaver. De opprettholder blant annet kroppens væskebalanse ved å skille ut mye eller lite urin og opprettholde et normalt blodtrykk.
Nyrene har en svært stor reservekapasitet, og det er først når 60-75 % av nyrevevet er tapt at man kan snakke om nyresvikt. På dette tidspunktet kan katten fortsatt opprettholde livet, men ikke uten problemer. Når 85 % av nyrevevet er ute av funksjon, er situasjonen blitt livstruende, og man snakker om nyresvikt.
Hva er symptomene på nyresvikt?
- oppkast
- alvorlig depresjon og apati
- tap av appetitt
- redusert eller opphørt urinproduksjon
Når nyrene ikke lenger fjerner avfallsstoffer fra blodet, hoper de seg opp i kattens kropp. De påvirker magesekken og forårsaker voldsomme oppkast og kvalme, slik at katten ikke vil spise.
Hvordan kan veterinæren diagnostisere nyresvikt?
Akutt nyresvikt diagnostiseres på grunnlag av en urinprøve og en blodprøve. Urinprøven vil ha en svært lav spesifikk tyngdekraft, det vil si at den er veldig tynn på grunn av manglende konsentrasjon av urinen. Nyrene har mistet evnen til å holde på væske i kroppen. I tillegg lekker det ut større mengder protein i urinen. Etter hvert vil produksjonen av urin opphøre helt.
Blodprøven vil vise sterkt forhøyede nyreverdier. Det er særlig tre av dem som er av interesse, og sammenhengen mellom dem vil vise hvor alvorlig situasjonen er.
Hvordan behandles nyresvikt?
En katt med akutt nyresvikt er i en livstruende situasjon og trenger intensivbehandling på et dyresykehus. Den må umiddelbart få intravenøs behandling og overvåkes kontinuerlig med blod- og urinprøver. Hvis årsaken til nyresvikten kan fastslås – og det kan den ofte ikke – vil de prøve å behandle den.
Hva er årsakene til nyresvikt?
Nedsatt nyrefunksjon kan forverres og utvikle seg til nyresvikt. Dette skyldes at en redusert mengde aktivt nyrevev må jobbe hardere for å holde organismen i gang, noe som fører til mer slitasje. Nyresykdom er en tilstand som opprettholder seg selv. I tillegg finnes det andre årsaker til nyreskader, og de kan deles inn i grupper:
- Virusinfeksjoner, som for eksempel feline virusinfeksjoner (FIV) og felin leukemi (FeLv), bakterielle infeksjoner som nyrebekkenbetennelse og pankreatitt. Også visse immunologiske sykdommer som systemisk lupus.
- Nyretoksiske stoffer: f.eks. etylenglykol (kjølevæske), tungmetaller (kadmium, arsenikk, kvikksølv), visse sopper og soppgifter osv.
- Nedsatt blodtilførsel til nyrene: f.eks. redusert hjertefunksjon, stort blodtap, dehydrering, sjokk, traumer osv.
Hva er fremtiden hvis katten din har hatt nyresvikt?
Hvis årsaken til nyresvikten var av forbigående art – for eksempel en større blødning som raskt ble brakt under kontroll – er fremtidsutsiktene rimelige. Hvis nyrevevet derimot har blitt ødelagt av giftstoffer og lignende, og situasjonen har pågått over lang tid, avhenger utsiktene av hvor mye funksjonelt nyrevev som er igjen.
Tapt nyrevev kan ikke gjenopprettes, og det finnes ingen medisin som kan kurere en skadet nyre. Personer med dårlig fungerende nyrer behandles med dialyse eller nyretransplantasjon. Disse alternativene har vi ikke hos dyr.
En katt som overlever akutt nyresvikt, må fôres med en spesialtilpasset nyrediett resten av livet. Disse diettene er sammensatt for å være så nyrevennlige som mulig. Ettersom det er avfallsproduktene fra proteinnedbrytningen som belaster nyrene, inneholder disse diettene nøyaktig den mengden protein som katten trenger – og ikke mer. Dessuten er det et såkalt høybiologisk protein, noe som betyr at det brytes ned nesten fullstendig. Les mer om fôret her.
Hvilke raser er spesielt utsatt for nyresvikt?
Alle eldre katter med nedsatt nyrefunksjon risikerer at tilstanden forverres og utvikler seg til full nyresvikt. På grunn av nyrenes store reservekapasitet kan utviklingen forsinkes – kanskje i flere år – ved å gi katten nyrefôr.
Hos perserkatter og perserblandinger finnes det en arvelig, medfødt tilstand som kalles polycystisk nyresykdom PKD, eller cystenyresykdom. Her er deler av nyrevevet erstattet av væskefylte hulrom, og disse kattene er mer utsatt for å utvikle nyresykdom.
Abyssinier har også en arvelig lidelse som kalles amyloidose, der deler av nyrevevet er erstattet av det inaktive amyloidet.