En typisk situasjon der en hund går fra å gi dempende til truende signaler, er mellom to hunder som møter hverandre på tur. I dette eksempelet er hundene en mild, vennlig tispe og en selvsikker og intens hannhund som ønsker å hilse vennlig, men for frekt.
Tispens dempende signaler
Tispa kan allerede på avstand se at hannhunden er veldig intens, så hun begynner å sende ham dempende signaler med kroppen som han kan se på avstand (for eksempel ved å snu hodet til siden, sette seg ned, senke farten, lav haleføring). Dempingen er et signal om at hun ber ham om å «tone det ned». Hensikten er å unngå en situasjon der hilsenen blir for hektisk for henne.
Etter hvert som han kommer nærmere og kan se hennes mimiske signaler, vil hun også sende dempende signaler som å smaske, blunke med øynene og flakke med blikket, noe som bare understreker hennes første signaler om at hun prøver å senke intensiteten.
Hvordan reagerer hannhunden?
En av to ting kan skje:
- Han forstår hennes signaler om å være mindre intens og mer rolig i møtet. Hvis han forstår dette, vil møtet fungere for dem begge, og de vil kun kommunisere via beroligende, vennlige signaler.
- Han forstår ikke (eller velger å ignorere) signalene hennes og nærmer seg henne med en vennlig, men for kraftfull holdning i forhold til hva hun er komfortabel med.
Tispens skiftende signaler
Hvis tispen oppfatter at han ikke responderer på hennes dempende signaler, kan holdningen hennes plutselig endre seg fra å være mild og usikker til å bli utadvendt og usikker. I dette tilfellet endrer hun sine beroligende signaler til truende – noe som ofte resulterer i at hun biter ham, bjeffer i en skrikende tone og viser tydelige tegn på utrygghet (viser tenner med leppene trukket langt bakover, lav hale, trekker seg tilbake umiddelbart etter utfall og prøver å komme seg ut av situasjonen).
Hjelp hunden din ved å gjenkjenne dens signaler
Jeg opplever ofte at hundeeiere i denne situasjonen feilaktig skaper konflikt med sin usikre og utadvendte tispe. Og kanskje til og med kjefter på henne for å«være sint på den søte hannhunden som bare vil leke«…
Og at hannhundeieren kanskje sier:«Det er bra at hun setter ham på plass. Det trenger han«.
Det er ikke din hunds jobb å dressere hannhunden, og det er ikke i din hunds interesse å bli satt i en situasjon der hun må bli så usikker at hun må gå fra beroligende, vennlige signaler til truende og uvennlige signaler. Hun har hatt en negativ opplevelse som kan forverre hennes forhold til andre hunder generelt.
Det er her du kan hjelpe hunden din med å forhindre at en slik hilsen skjer i første omgang. Med kunnskap om hundens signaler kan du gjenkjenne at hannhunden er «for mye» og at hunden din ikke er trygg. Da må du som en god eier gå bort til den voldelige hunden og dytte den unna slik at den ikke når hunden din – og be eieren om å kalle hunden sin til seg.