Om lopper
Den vanligste loppen i Danmark er katteloppen – Ctenocephalides felis – som vi finner hos både hunder og katter. Hundeloppen er sjelden og fester seg bare på hunder. De to formene kan bare skilles fra hverandre ved å se på hodeformen under mikroskop. Katteloppens suksess skyldes dens evne til å tilpasse seg begge dyreartene og det tørre inneklimaet vi har i husene våre. Det danske klimaet er gunstig for lopper, og utendørs bygger loppebyrden seg opp utover sommeren og høsten. Innendørs er det loppesesong hele året.
Lopper er blodsugende insekter som er 1,5-3 mm lange. De er brunsvart og har en sammenpresset kroppsform fra side til side. De har velutviklede hoppeben som gjør at de kan hoppe over 30 cm. I dyrenes pels klarer de seg imidlertid ved å løpe mellom hårene, og til dette formålet har beina kroker som de kan hekte seg fast i. Hunnene er større enn hannene.
Loppens livssyklus
Lopper suger blod fra vertene sine ved å stikke snabelen inn i huden på dyret og skille ut et histaminlignende stoff som hindrer blodet i å koagulere. Det er dette stoffet som utløser kløen. Deretter parer de seg, og etter noen dager begynner eggleggingen. En hunnloppe legger 10-25 egg per dag. Eggene er hvite, glatte og 0,5 mm lange. De er knapt synlige for det blotte øye. De faller ut av vertsdyrets pels og drypper ned i omgivelsene der dyrene ferdes.
Eggene klekkes etter 2-10 dager, avhengig av temperaturen. Larvene som kommer ut, er sky og søker inn i sprekker, gulvsprekker, teppebunker osv. Her lever de av avføringen til de voksne loppene, som inneholder spor av blod.
Etter ca. 2 uker forpupper de seg, dvs. de spinner en såkalt kokong, og inne i denne kokongen forvandler de seg til den voksne loppen. Loppene kan bryte ut av kokongen raskt, men kan også ligge i dvale og vente i flere måneder. De reagerer på vibrasjoner, infrarød varme, utåndingsluft osv. når et pattedyr er i nærheten. Dette forklarer hvorfor dyreeiere kan oppleve et massivt loppeangrep når de kommer hjem til et hus eller et fritidshus som har stått tomt en stund.
Loppene hopper over på en ny vert, og livssyklusen er fullført. De foretrekker hunder og katter, men kan også bite mennesker. Her setter de seg gjerne et sted der de «har ryggen mot noe», for eksempel under kanten på ankelsokker og buksemansjetter. De biter ofte flere ganger på samme sted. Kattelopper kan ikke formere seg på menneskeblod og kommer raskt tilbake, men kløen etter bitt kan være ganske plagsom.
Hvordan kjenner jeg igjen at hunden eller katten min har lopper?
Kløe er et fremtredende symptom hos hunder, mens katter kan ha lopper tilsynelatende uten å være plaget. Det er derfor ganske vanlig at katter tar med seg lopper inn i huset, men først oppdager det når hunden begynner å klø.
Loppene kan sees når du undersøker pelsen, men de flytter seg raskt. Hvis du ikke finner loppene, er et sikkert tegn på at de er til stede at de har etterlatt seg ekskrementer, som ser ut som kaffegrut. Hvis du ikke er sikker på hva det er, kan du ha litt vann på det på et papirhåndkle. Hvis det blir rødt, er det et tegn på lopper.
Du bør aldri si at hunden eller katten din ikke har lopper fordi du ikke finner noen. Det kan være vanskelig å finne en liten loppe i en stor pels, og noen dyr klør seg mye selv om de er angrepet av få lopper. Det er ved dyrets halerot og i lysken det er størst sjanse for å finne lopper. En fintannet kam kan være et godt hjelpemiddel.
Noen hunder og katter utvikler en allergisk reaksjon på loppespytt. Dette er en nærmest manisk kløe der dyrene klør og biter så voldsomt at det kan oppstå store sår på huden. Det typiske stedet for disse lesjonene er over haleroten og oppover ryggen. Hvis du har en loppeallergisk hund eller katt, bør du være spesielt nøye med valg av loppemiddel, se nedenfor. Les mer i artiklene Loppeallergi hos hund og Loppeallergi hos katt.
Bekjempelse av lopper
Når du begynner å bekjempe de ubudne gjestene, må du huske på at bare 5 % av loppeproblemet, de voksne loppene, finnes på dyret. Resten finnes i miljøet i form av egg, larver og pupper.
Krigen må derfor utkjempes på flere fronter. For det første må vertsdyret eller -dyrene beskyttes med et egnet loppemiddel. Det finnes en mengde loppemidler på markedet, og det kommer stadig nye til. Ikke alle er like gode, så det lønner seg å rådføre seg med veterinærklinikken. Noen produkter er også reseptbelagte og kan bare fås via veterinæren. Mange av dem er også effektive mot flått og andre parasitter.
Loppemidlene påvirker loppenes nervesystem på ulike måter, slik at de blir lammet og faller av. Stoffene er ufarlige for varmblodige dyr. Kaniner er imidlertid et unntak.
Det finnes tre strategier å velge mellom: spot-on-produkter, tabletter og halsbånd. De er alle ganske effektive, men du bør være klar over at de fleste lopper biter i løpet av de første minuttene etter at de har hoppet på en hund eller katt. De dør imidlertid senere etter kontakt med dyrets hudfett eller blod. Det finnes ikke ett enkelt produkt som gir 100 % beskyttelse mot loppebitt, men de bidrar alle til å redusere antallet lopper på lang sikt, ettersom loppene dør før de reproduserer seg.
Spot-on-produkter
Dette er dråper som påføres forsiktig på dyrets hud ved å skille pelsen på flere steder på ryggen og nakken. Produktet fordeles deretter i hudfettet, hvorfra det frigjøres i løpet av de neste 4 ukene, hvoretter behandlingen gjentas. Det tar ca. 24 timer før loppene begynner å dø, og ettersom nye lopper hele tiden kan hoppe på fra omgivelsene, kan det virke som om produktet ikke virker. Men ikke la deg lure; det viktigste tegnet på effektivitet er en reduksjon i kløen.
Noen spot-on-produkter er kombinert med et såkalt insekthormon som hemmer utviklingen av egg og larver i omgivelsene.
Ettersom vasking fjerner fettet fra huden, bør du ikke vaske kjæledyret ditt før behandling – noe de fleste dyreeiere blir sterkt fristet til å gjøre når de oppdager lopper.
Tyggetabletter
Det finnes to typer tabletter med lang og kort virkningstid. I begge tilfeller må loppene suge blod for å absorbere produktet.
Ved bruk av de langtidsvirkende, som virker i flere uker – virketiden varierer fra produkt til produkt – tar loppene opp et stoff som dreper dem i løpet av maksimalt en halv dag. Dette gjelder både de loppene som er på dyret og de nyklekte loppene som eventuelt hopper på.
Disse tablettene egner seg derfor til langtidsbekjempelse. Den korttidsvirkende tabletten virker i løpet av en halv time. Du kan faktisk se de døde loppene dryppe av dyret. Effekten slutter imidlertid å virke i løpet av 24 timer.
Siden loppene må bite først, vil hunder og katter med loppeallergi fortsatt være utsatt for loppespytt og intens kløe. Tablettene kan imidlertid være en viktig del av loppebekjempelsesstrategien, ettersom de bryter loppens livssyklus og reduserer antallet lopper betydelig over tid.
Loppehalsbånd
Effektiv beskyttelse mot lopper kan oppnås ved å bruke et loppehalsbånd som frigjør insektdrepende stoffer over tid. Stoffene frigjøres sakte og kontinuerlig fra det spesialdesignede halsbåndet i lave doser i 7-8 måneder. Disse halsbåndene er ikke som de halsbåndene som var på markedet for mange år siden.
Andre gode råd
I tillegg til å behandle dyrene – og det er VELDIG viktig at ALLE katter og hunder i husholdningen blir behandlet – kan grundig støvsuging fjerne en del umodne loppestadier og redusere smittepresset. Vær spesielt oppmerksom på dyrenes senger og alle paneler, sprekker og hjørner. Vask alle løse tepper, puter og trekk i maskin. Det er imidlertid ikke mulig å fjerne alle loppestadier, spesielt kokongene er svært klebrige.
⚠ Det er viktig å lese instruksjonene på emballasjen nøye og spesielt unngå å bruke loppemidler beregnet for hund på katt, selv om det er samme produkt. For det første er doseringen forskjellig, og for det andre inneholder noen av produktene for hund stoffet permetrin. Dette stoffet er GIFTIG for katter og utløser kramper som ofte er dødelige ⚠
Vær forberedt på å behandle i lang tid – flere måneder – ettersom 95 % av loppeproblemet finnes i miljøet.
Det vil alltid være en diskusjon om man skal behandle forebyggende. Hvis hunden eller katten befinner seg i et miljø der det er høy smitterisiko, vil det være opplagt. Hvis dyret derimot lever i et loppefritt miljø, kan man vente med å ta tak i problemet til det oppstår. Du har gode muligheter til å gjøre dette med de effektive produktene som er tilgjengelige i dag. Denne problemstillingen er spesielt relevant for unge dyr, valper og kattunger.