Leddgikt og slitasjegikt hos katter

av Kirsten Boeck

Artrose er en progressiv degenerativ leddsykdom som kjennetegnes av en gradvis nedbrytning av leddbrusken. I alle ledd er endene av knoklene dekket av elastisk brusk som fungerer som støtdempere.

Leddet er også omgitt av en leddkapsel som produserer leddvæske, som fungerer som et smøremiddel. Når et ledd rammes av artrose, også kjent som slitasjegikt, blir brusken tynnere, leddvæsken blir «tynnere» og leddet begynner å gjøre vondt.

Det rammer vanligvis de store leddene i hofter, knær, albuer og skuldre, men det kan også ramme ryggen.

Hva er symptomene på leddgikt?

At katter kan ha symptomer på leddgikt har vært relativt ukjent inntil de siste årene.
Men i takt med at mange katter når en ganske høy forventet levealder, blir denne tilstanden stadig mer anerkjent. Leddgikt hos katter er svært forskjellig fra leddgikt hos hunder, der det typisk er problemer med å stå oppreist, stivhet og muligens halthet i ett eller flere ben.

Leddgikt hos katt gir mer subtile symptomer som lett kan overses. Katten sover litt lenger, hopper ikke like høyt som før og trenger ofte en «mellomstasjon» – for eksempel en stol – for å komme seg så høyt opp som den vil. Katten steller kanskje ikke pelsen like godt som før, noe som fører til at den blir flossete og fettete, og neglene kan plutselig bli for lange på grunn av manglende slitasje.

I tillegg kan katten utvikle unormale vannlatings- og avføringsmønstre og bli urenlig. Det er sjelden at katter viser halthet, og de klager ikke.

Hvordan kan veterinæren diagnostisere artrose?

En grundig klinisk undersøkelse der de mistenkte leddene bøyes og strekkes, sammen med en vurdering av kattens tilstand, humør, sykdomshistorie osv. vil vanligvis avsløre hvor problemet ligger. Utvidet undersøkelse med røntgenbilder er en god måte å se hvilke ledd som er affisert og hvor alvorlig tilstanden er. Prøvetaking av leddvæske og mikroskopi kan også være til hjelp.

Hvordan behandles artrose?

Når de patologiske forandringene har oppstått i leddet, har tilstanden blitt kronisk og uhelbredelig, og behandlingen vil være rettet mot å hjelpe katten så mye som mulig og forhindre at tilstanden utvikler seg videre. Det er flere ting man som eier kan gjøre, og det er lurt å gjøre flere av dem samtidig.

  • Medisinering: Smertene kan reduseres betraktelig ved å gi en av de såkalte NSAID-ene (ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler). Denne medisinen kan gis på forskjellige måter, og sammen med veterinæren din kan du finne det beste alternativet for din katt. Forsøk ALDRI å gi katten din smertestillende selv. Katter er svært følsomme for kjemiske stoffer, f.eks. vil paracetamol (Panodil etc.) drepe dem.
  • Overvekt: Det er ekstremt viktig at eventuell overvekt blir tatt hånd om. Jo mer vekt, jo mer skade. Det er vanskelig å slanke en overvektig katt med leddgiktproblemer, da de åpenbart ikke vil bevege seg så mye. Det beste er å bruke et spesialisert fedmefôr og unngå godbiter og «trøstemat». Fedmefôr er utviklet for å redusere kattens sultfølelse, men det vil likevel kreve en målrettet innsats fra eieren å gi fôret i avmålte doser. Katten vil ikke oppleve det som en «hit» å bli satt på diett. Veiledning og hyppig veiing av katten av veterinærsykepleier eller veterinær kan være til stor hjelp.
  • Kosttilskudd: Det er vitenskapelig bevist at en lang rekke stoffer er svært gunstige for smertefulle leddgiktledd. Umettede fettsyrer fra fet fisk med høyt innhold av omega 3 og 6, glukosamin, grønnleppede blåskjell, MSM (metyl-sulfonyl-metan) osv.
  • Ledddiett: Mange fôrfirmaer har nå utviklet spesialfôr som inneholder et utvalg av de ovennevnte stoffene, og mange av disse tar også hensyn til overvekt. De kan kjøpes hos veterinæren eller i Netdyredoctor e-shop på samme måte som kosttilskuddene, og kan lindre leddgiktsymptomene betraktelig.
  • Trening: er bra for stive ledd. Du bør prøve å oppmuntre katten din til å bevege seg. Det blir vanligvis bedre når smertestillende begynner å virke.
  • Kulde: og leddgikt er en dårlig kombinasjon. Katter med leddgikt vil ofte legge seg ned der det er varmt, for eksempel i gulvvarme, radiatorer eller vedovner, og om vinteren har de en tendens til å holde seg innendørs.

Hva er fremtiden for katten din hvis den har leddgikt?

Leddgikt er en invalidiserende, progressiv sykdom som dessverre ikke har noen kur. Etter hvert som katten blir eldre, vil også musklene svekkes, og den vil måtte fokusere på sin mobilitet.

På et tidspunkt vil tilstanden være så fremskreden at katten, til tross for behandling, ikke lenger har god livskvalitet, og du som ansvarlig katteeier må la den være i fred.

Kan leddgikt hos katter forebygges?

Katter er fra naturens side smidige og mobile dyr som egentlig ikke er disponert for å utvikle leddgikt. Den desidert verste faktoren for å utvikle leddgikt er overvekt gjennom et langt liv. Ettersom de fleste katter kastreres eller steriliseres i ung alder og derfor har en tendens til å bli overvektige, er trikset å holde vekten nede ved å gi dem kvalitetsfôr i avmålte doser.

Du bør fôre i henhold til livsfaser: kattunge – voksen – senior. Høy alder, over 15-16 år, gir ofte problemer med leddgikt i seg selv.