Hva er korsbåndssykdom hos katt?
Korsbåndet er plassert inne i kneleddet. Dette leddet dannes av lårbenet, skinnebenet og kneskålen. I tillegg til disse knoklene består kneleddet av en leddkapsel, to menisker og flere ligamenter, inkludert korsbåndet.
Korsbåndet er delt inn i det fremre og det bakre korsbåndet. De to leddbåndene er viktige for kneleddets stabilitet. Ved sykdom i fremre korsbånd kategoriseres skaden som komplett/fullstendig ruptur eller partiell/delvis ruptur. Uansett om det er en fullstendig eller delvis ruptur av det fremre korsbåndet, vil skaden oppstå:
- Akutte knesmerter relatert til skaden
- Betennelse i kneleddet (inflammasjon – ikke bakteriell betennelse)
- Instabilitet (løshet) i kneleddet
- Artrose (milde tegn etter uker, tydelige tegn etter måneder)
Alle de ovennevnte vil føre til smerter i kneleddet og halthet ved bruk av benet.
Sekundær skade på menisken
Inne i kneleddet er det to menisker – den indre (mediale) og den ytre (laterale). Menisken er en hesteskoformet pute som har som funksjon å øke stabiliteten i leddet og fungere som en støtdemper.
Når korsbåndet ikke lenger stabiliserer kneleddet, kan det oppstå skader på meniskene. Jo lengre tid det går mellom korsbåndskaden og stabiliseringen av kneet (f.eks. operasjon), desto større er risikoen for skader på menisken. På grunn av meniskens struktur gror den dårlig når den først har blitt skadet.
Hva er symptomene på en fremre korsbåndskade?
Det vanligste symptomet på korsbåndskade er halthet i bakbeinet. Denne haltheten oppstår ofte akutt, med tydelige smerter og ingen lyst til å belaste benet (gå på tre bein).
Haltheten og smertene vil vanligvis avta og bli bedre i løpet av noen uker. Det vil imidlertid være konstant halthet, og etter en stund vil haltheten intensiveres på grunn av slitasjegikt og mulig meniskskade.
I tillegg til haltheten kan du også legge merke til
- Hevelse i og rundt kneleddet
- Redusert lyst til å strekke ut kneet
- Motvilje mot å bøye kneet helt
- Tap av muskelmasse i beinet (ses vanligvis 1-2 måneder etter at skaden har oppstått)
Hvordan diagnostiseres korsbåndskade?
Et skadet fremre korsbånd diagnostiseres basert på en ortopedisk undersøkelse av kneleddet. Under undersøkelsen vil veterinæren sjekke om kneet er ustabilt (løst) ved å fremprovosere den såkalte «skuffebevegelsen» i kneet. Dette betyr at skinnebenet kan bevege seg unormalt langt fremover eller bakover i forhold til lårbenet. Denne bevegelsen kan være tydelig ved en akutt skade og en fullstendig avrivning av fremre korsbånd. Ved delvis/delvis ruptur eller kroniske forandringer i kneleddet kan det være vanskelig å kjenne skuffebevegelsen.
Noen ganger er det nødvendig å bedøve katten for å kunne utføre undersøkelsene på riktig måte.
Selv om diagnosen stilles på grunnlag av den ortopediske undersøkelsen, hender det at veterinæren også tar røntgenbilder av kneet. Røntgenbildene kan vise tegn på slitasjegikt, væske i kneleddet og mulige forandringer der korsbåndet fester seg til skinnebeinet. Disse funnene kan bidra til å underbygge diagnosen.
Hvordan behandles korsbåndssykdom?
Behandlingen av korsbåndssykdom avhenger av flere faktorer, blant annet graden av skade, andre underliggende tilstander og økonomi.
Medisinsk behandling kan forsøkes. Her brukes smertestillende og betennelsesdempende medisiner samtidig som kneet får så mye hvile som mulig.
I noen tilfeller, eller hvis medisinsk behandling ikke hjelper, vil veterinæren anbefale operasjon.
Under operasjonen vil veterinæren vanligvis gjøre tre ting:
- Fjerne det skadede korsbåndet
- Evaluere menisken og eventuelt fjerne den skadde delen
- Stabilisere kneleddet
De to første punktene oppnås ved at veterinæren opererer inne i selve kneleddet, og det gjøres ved å lage et lite hull i leddet. Deretter vil veterinæren stabilisere kneet. Det finnes mange ulike stabiliseringsteknikker, men generelt kan de deles inn i følgende:
Stabilisering utenfor leddet
Leddet stabiliseres ved å plassere en sterk sutur/tråd på utsiden av leddet. Denne tråden gir kneleddet den stabiliteten som det fremre korsbåndet tidligere ga.
Stabilisering inne i leddet
Leddet stabiliseres ved at det settes inn et bånd (syntetisk eller fra kroppen selv) der korsbåndet tidligere satt.
Dynamisk stabilisering
Ved å endre anatomien på skinnebenet kan kneets trekkraft og bevegelse endres slik at kneleddet ikke lenger trenger korsbåndet.
Eksempler på teknikker: Tibial Tuberosity Advancement (TTA) eller Tibial Plateu Leveling Osteotomy (TPLO).
Valg av teknikk avhenger først og fremst av dyrets størrelse og veterinærens preferanser. Dynamisk stabilisering brukes vanligvis på kjæledyr over 10 kg, og derfor sjelden på katter.
Etter operasjonen, uansett type, er det svært viktig at katten holdes i ro i minst 4-8 uker. Katten kan holdes i et bur eller i et lite lukket område. Deretter kan du trygt øke belastningen på kneet i løpet av ytterligere 4-8 uker.
Ingen av de ovennevnte teknikkene kan helt stoppe utviklingen av kneartrose, så det er viktig å snakke med veterinæren din om forebygging av artrose.
Hvorfor oppstår korsbåndssykdom?
De spesifikke årsakene til at korsbåndssykdom oppstår er ikke kjent. Generelt kan årsakene deles inn i akutt korsbåndskade/sykdom på grunn av traume og korsbåndskade/sykdom på grunn av en underliggende årsak.
I noen tilfeller ser man en akutt/traumatisk avrivning av fremre korsbånd. Dette oppstår gjerne når korsbåndet utsettes for en for stor belastning, for eksempel en kraftig vridning eller strekk. Dette kan for eksempel skyldes en kollisjon eller et fall. Denne typen korsbåndssykdom er mer vanlig hos katter enn hos hunder.
Det er dokumentert at det finnes anatomiske faktorer som kan predisponere for korsbåndssykdom, blant annet feilstilling i kneet. Hos hund har studier vist at de fleste korsbåndslidelser innebærer en langsom nedbrytning av styrken i korsbåndet over tid. Svekkelsen av korsbåndet fører til at korsbåndet enten går sakte i stykker eller svekkes så mye at det brister helt eller delvis.
Den samme nedbrytningen av korsbåndet ser man vanligvis ikke hos katter.
Hvem får korsbåndssykdom?
Både katter og hunder kan utvikle korsbåndssykdom, men det er mest vanlig hos hunder.