Sterilisering av katten din er en form for kastrering der veterinæren kirurgisk fjerner hunnkattens livmor og eggstokker. Når katten din er kastrert, vil hun ikke komme i løpetid og vil ikke kunne få kattunger. En sterilisering forebygger også sykdommer i livmor og eggstokker, som for eksempel livmorbetennelse. Når veterinæren steriliserer katten din, reduserer det også risikoen for sykdommene katteaids og katteleukemi, som kan overføres gjennom bitt og seksuell kontakt.
Tidligere var det vanlig å gi hunnkatter p-piller for å forhindre uønskede kattunger. Denne metoden har imidlertid blitt avviklet, ettersom langvarig bruk av hormoner har vist seg å øke risikoen for brystkjertelkreft.
Hvorfor bør du velge sterilisering?
Hunnkatter begynner å komme i løpetid i mars-april, og vil deretter komme i løpetid hver 2-3 uke utover våren og sommeren hvis de ikke blir parret. Hver løpetid varer i 4-7 dager, og den går vanligvis ikke stille av seg. Hunnkatten vil mjaue høyt og vedvarende, rulle rundt, gni seg mot ting og gjøre hva som helst for å komme seg ut. Det er slitsomt å leve med en så hormonell katt, og det er også synd for dem å ikke kunne følge naturens krav.
Hvis katten er en utekatt, vil den bli paret av en av de herreløse hannkattene, og 9 uker senere vil det bli født et kull med kattunger. Dette kan være en stor opplevelse for familien, men man må være forberedt på å finne et nytt hjem til dem når de er gamle nok til å flytte hjemmefra ved 12 ukers alder. Det kan lett bli to kull i løpet av en sesong, noen ganger tre.
Sterilisering kan gjøres hele året, men det er enklest å få katten operert på senvinteren eller tidlig på våren, før paringssesongen starter. Dette avhenger mer av lysmengde og årstid enn av kattens faktiske alder. Ved å starte tidlig på året minimerer man risikoen for at katten allerede har blitt drektig. Det er imidlertid også mulig å utføre steriliseringen noen uker etter en fødsel. Kattungene kan komme sammen med moren til dyreklinikken.
Er det noen bivirkninger når katten min blir sterilisert?
Ulempene ved sterilisering er at katten din må opereres under narkose. Dette er imidlertid en standardoperasjon på de fleste dyreklinikker, og vanligvis kommer katten hjem igjen samme ettermiddag. Den vil være litt påvirket av narkosen resten av dagen, men dagen etter vil den være helt fin. Selvfølgelig vil det også bli gitt smertestillende. Det er lurt å tatovere/chippe kattens ører mens den fortsatt er bedøvet, da dette øker sjansene for å få den tilbake hvis den skulle komme bort hjemmefra.
Steriliserte katter har lettere for å bli fete enn ikke-steriliserte katter, men det finnes noen matmerker på markedet som er beregnet på kastrerte katter. Disse har et redusert kaloriinnhold, som tar hensyn til at kattens stoffskifte endrer seg etter sterilisering. Den trenger bare ca. 80 % av kaloriene den hadde før.
Et stykke dyrevelferdsarbeid?
Dessverre er det et trist faktum at det fødes mange flere kattunger enn det finnes mennesker til å ta seg av dem. Hvert år på sensommeren og høsten fylles dyrehjemmene med hjemløse katter som det er mer enn vanskelig å finne hjem til. I tillegg er det et ukjent antall som tvinges til å leve under kummerlige forhold og ikke overlever vinteren. Derfor er ethvert tiltak som reduserer antallet uønskede kattunger en god ting.
Så ved å bare gi katten din de kattungene du vet at du kan finne et hjem til, bidrar du til å minimere problemet.
Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet av Lene Kristensen og er vennligst oppdatert av Kirsten Boeck