Vi er fire pensjonerte kvinnelige veterinærer som syntes vi hadde tid og lyst til å prøve oss på veterinærarbeid under andre forhold enn de danske. Vi har kjent hverandre siden studietiden for over 40 år siden og har holdt kontakten siden.
På bildet ser vi veterinærene Kirsten E. Riis, Ingeborg Mølbak, Charlotte Bondam og Kirsten Boeck før avreise.
Gjennom Vets Beyond Borders kom vi i kontakt med en lokal dyrevelferdsorganisasjon som drev en klinikk i det nordlige Botswana med private midler.
Kartet viser at Botswana ligger i det sørlige Afrika. Landet utmerker seg som et av de mest fredelige og stabile landene i Afrika. Landet er på størrelse med Frankrike, men har bare rundt 2 millioner innbyggere. Det aller meste av landet er ørken, Kalahari, men i den nordlige delen er det et enormt innlandsdelta, Okavango. Her sprer enorme vannmasser fra en stor elv seg ut over et enormt område for så å forsvinne ned i sanden. Dette gir livsbetingelser for et svært rikt dyreliv som tiltrekker seg mange safaribesøkende.
Maun Animal Welfare Society (MAWS)
Etter å ha reist i mer enn to dager kom vi til byen Maun, som ligger i utkanten av Okavango-deltaet. Her hadde lokale ildsjeler bygget en klinikk der en rekke hunder og noen få katter ble sterilisert og kastrert hver dag. Det overordnede målet var å redusere antallet hunder til fordel for dyrene selv, men også for samfunnet de tilhørte.
Folk i Botswana elsker hundene sine og har mange av dem. Men det er ingen tradisjon for å holde dem inne. Det betyr at hundene streifer omkring, parer seg og får valper, hannhunder slåss og kan få alvorlige bittskader. De kan også spre sykdommer som valpesyke og rabies, der sistnevnte kan smitte både dyr og mennesker med dødelig utgang. Valpesykeviruset utgjør en svært alvorlig trussel mot en del dyreliv.
Hundene ble hentet hver dag i denne bilen, tilbrakte natten i bur hvor de fikk mat, og ble så operert dagen etter. Når de var våkne etter narkosen, ble de kjørt hjem til sine respektive familier. De var overraskende hardføre og raske på beina etter inngrepet.
Operasjonen var gratis. Alle utgifter ble betalt av MAWS, og det var et imponerende stykke dyrevelferdsarbeid som ble utført på stedet. De aller fleste av hundene var i god mattilstand og var vennlige og omgjengelige, så det var ingen vanskjøttede gatehunder.
Vi bodde i et hus ikke langt fra klinikken og gikk på jobb hver dag fra kl. 08.00 til 17.00, noen ganger lenger. Siden vi var flere veterinærer, kunne vi lett operere flere dyr samtidig. Under operasjonen fikk hundene penicillin og smertestillende, de ble tatovert i det ene øret, behandlet mot mark, flått og lopper og vaksinert mot rabies og valpesyke, parvo og andre virussykdommer.
Syke hunder ble regelmessig brakt til klinikken. De ble behandlet, også gratis, men på betingelse av at eierne gikk med på å få dem nøytralisert etterpå. Av og til var det hunder som var i så dårlig forfatning at avliving var eneste alternativ.
Kirurgi i naturen
I to dager jobbet vi i en landsby omtrent 50 kilometer fra Maun. Hele klinikken med alt som trengtes ble flyttet ut dit og installert i kgotlaen deres.
Det var en slags rettsbygning – en overbygd sementterrasse der landsbyhøvdingene møttes og diskuterte ulike problemer. Deretter kunne landsbyboerne komme og få dyrene sine operert og ta dem med hjem igjen når de hadde våknet opp fra narkosen. Det ga oss et spennende innblikk i hvordan livet leves på landsbygda i Botswana. Her var det frittgående kveg, esler og geiter overalt, og folk bodde i små betonghus med metalltak.
Det var verken innlagt vann eller strøm, men sannsynligvis et lite sted der de kunne lade mobiltelefonene sine …. Vårt nærvær var selvsagt interessant for alle barna!
Safari
Alle i Maun jobber med safari på en eller annen måte, også MAWS’ medlemmer. Som en belønning for vårt frivillige, ulønnede arbeid kunne de derfor sende oss to og to på safaritur ut i deltaet. Man kan ikke kjøre dit, man må fly, for Okavango-deltaet er et enormt vannområde, over 400 kilometer hver vei.
Vi fløy en halvtime i et lite Cessna-fly over grunne områder med mange øyer og landet på en liten flystripe. Herfra kjørte vi med jeep og båt til lodgen vi skulle bo på. Det var starten på noen dager i ekte luksus. Det ble turer ut i omgivelsene med jeep, båt eller kano, akkurat som man selv ønsket. Hele tiden var vi ledsaget av svært kompetente guider som kunne svare på alt. Mange av dem hadde vokst opp i deltaet.
Det var veldig spennende. Vi kunne seile mellom siv og vannliljer, og plutselig kunne en eller flere elefanter beite like fredelig 15-20 meter fra oss.
Det var aldri tegn til aggressiv atferd, men guidene respekterte også at de var kongene her. Botswana har forbudt all jakt – noe som er ganske unikt i Afrika, der det er mye penger å tjene på storviltjegere.
På den annen side betyr dette at dyrene er veldig trygge, og at man kan komme ganske nær. På jeepturene, som foregikk på de mange øyene, så vi elefanter, sjiraffer, antiloper, gnuer, sebraer, vortesvin, flodhester, aper og løver. I tillegg mange fugler som fiskeørn, maraboustork og mange andre veldig vakre fugler.
Plutselig hadde det gått tre uker, og det var på tide å forlate MAWS og Maun. Men heldigvis var nye frivillige veterinærer allerede på vei for å fortsette det nyttige arbeidet og for å få en opplevelse for livet!